Litt om ull!

Hei dere!

Jeg får veldig mange spørsmål (nesten daglig) om garn og valg av garn. Jeg er en skikkelig ullnerd så her skal dere få lese litt ja!

thumbnail-5(Fjordfolkkofte strikket i Peer Gynt).

Ettersom jeg hovedsaklig strikker plagg til friluftsliv og bruk ute i vær og vind bruker jeg hovedsaklig ubehandlet norsk og islandsk ull.

Nordisk ull er svært robust og slitesterkt.

Når jeg skriver ubehandlet ull mener jeg ull som ikke er superwash-behandlet. Jeg er en av dem som ikke liker superwashgarn. For de av dere som ikke vet hva det er så er det altså ull behandlet med et plastlag rundt ullfibrene slik at det skal kunne vaskes i maskin. Når garn blir superwashbehandlet mister det også ullens egenskaper som at den er selvrensende og puster.

Det er ullfettet lanolin som gjør ullen selvrensende.

Jeg liker ull og er ikke så glad i plastikk. Husk også på mikroplasten folkens, den er ikke bra for moder jord. Men nok om det 😀 Her kommer dagens ullleksjon:

thumbnail

Norsk ull

Norsk ull er fantastisk! Vi har flere ulike saueraser i Norge og de kan vel deles inn i to “hovedtyper”: Sauerasene med to typer ull (Dekkhår og underull) og sauerasene med kun underull. Hvis du er i tvil om hva dekkhår og underull er kan du titte litt på en polarhund. De lange stive robuste hårene du ser på hunden er dekkhår. Disse passer på at regn og skitt ikke kommer inn i pelsen på hunden. Underullen derimot holder hunden varm og er veldig myk.

Garn fra sauer med kun underull(crossbred):

Sauene med kun underull kalles crossbred. Deres ull består av lange svært, slitesterke fibere som tåler MYE. Garnene Peer gynt og rauma tretråds kommer fra cossbreadsauer. Til tross for at disse to garnene inneholder stort sett de samme type fibrene er de forskjellige i tykkelse og måten de er spunnet på. Peer gynt er et kamgarn, og dette betyr at ullen ligger parallelt. Garnet kjennes derfor mykere ut fordi de er færre fibre som stikker ut. Peer gynt inneholder også fire tråder. Rauma tretråds er et kardegarn og det betyr at fibrene ligger mer “hulter til bulter”. Det er mer luft i garnet, noe som gjør at plaggene blir lettere. Ulempen med å bruke ull uten dekkhår er at plaggene ikke blir vannavstøtende.

Garn fra sauer med underull og dekkhår: ​(​Enkelte sauetyper har totalt fire hårtyper. I tillegg til underull og dekkhår har den marghår og ragg, men dette skal jeg ikke gå nærmere inn på​)

Garn spunnet fra for eksempel Spælsau og Villsau er garn med både dekkhår og underull. Ullen til disse sauetypene er svært slitesterk. Rauma fører et firetråds spælsaugarn, mens villsaugarn kan man få kjøpt hos Hillesvåg ullvarefabrikk.

Et garn jeg også bruker mye er pelsullgarn fra Hillesvåg ullvarefabrikk. Alle fargene i pelsullgarnserien er farget på sauens naturlige gråfarge(tror det er fargen «Naturgrå» som er pelssauens naturlige farge). Garnet blir derfor melert og får en utrolig fin glans. Ull fra pelssau er også veldig mykt og godt! Dette garnet har virkelig blitt en favoritt hos meg. Tinde pelsullgarn har jeg blandt annet brukt i oppskiften på Tusseladdgensen.

thumbnail-2(Tusseladdgenser strikket i Tinde pelsullgarn. Denne har jeg brukt masse og har nå blitt veldig myk! )

Islandsk ull:

Jeg bruker også mye islandsk ull! Jeg bruker desidert mest Alafosslopi, men også noe lettlopi. Av mine design er Villmarksgenseren og Frøygenseren strikket i lopigarn. Den islandske sauen er beslektet med de gamle norske sauerasene og har store likheter med dem. Det er mange grunner til at jeg bruker mye islandsk ull: Ullen er varmt, slitesterk, vannavstøtende og veldig fin å se på. Dekkhårene reiser seg som en glorie rundt genseren når det regner. I tillegg til ullens gode kvalitetet produseres den i utrolige mange fine farger!

Lettlopi er spunnet hardere enn Alafosslopi. Dette syns jeg gjør at lettlopi klør noe mer enn Alafosslopi, men Islandsk ull er strengt tatt ikke beregnet på å være helt intill kroppen. Jeg bruker mine lopigensere som jakker og har nesten alltid en tynn ulltopp under.

thumbnail-1(Villmarksgenser strikket i Alafosslopi)

Til deg med sensitiv hud:

Jeg vet at det er noen der ute som syns ull klør mye. Ull blir alltid mykere etter vask og etter bruk og ikke døm ullen før duhar strikket opp og skylt opp plagget (Bare husk å tørk plagget flatt slik at det ikke strekker seg). Av de norske garntypene jeg har prøvd vil jeg nok si at pelsull er det mykeste.

Det er veldig mye mer å si om ull og garn, men dette holdt i denne runden. har du noe du vil tilføye så er det bare å legge igjen en kommentar! 😀

 

2 kommentarer om “Litt om ull!

  1. Hild Anne Aas sier:

    Trivelig lesnad. Jeg kom over innlegget ditt da jeg søkte på lettlopi for å sjekke om den er superwashbehandlet. Jeg strikker aldri av superwash og ellers helst bare ull.
    Takk for god info.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s